Min dyrebare Tania døde fra meg 2 september-11
Du ville blitt 9 år om en måned Tania,jeg skulle så inderlig gjerne gitt deg en god alderdom, men slik skulle det ikke gå. Det gjør så usigelig vondt at du ikke er her lenger.Aldri mer får jeg søke trøst i den silkemyke pelsen din, aldri mer få se inn i de vakre, kloke øynene dine, aldri mer kommer du meg i møte, logrende og glad. Jeg er dypt takknemlig for alt du lærte meg Tania, for din hengivenhet og trofasthet, for din uendelige tålmodighet og ditt glade vesen. Minnene er mange og gode, finner trøst i dem.Du var for meg ''drømmehunden'', ett høyt elsket familiemedlem, som for Kiwi ble verdens beste erstatningsmamma. Dere to var alltid bestevenner,du oppdro Kiwi på beste måte. Jeg savner deg så veldig Tania, tårene har blitt mange.Du har for alltid en plass i hjertet mitt, der vil du alltid leve. Hvil i fred min kjære, jeg elsker deg.
Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt...., det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer "oss to".
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selvom du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa "BARE EN HUND".....